I dag var det applefest. Et slags digert marked, mat, karuseller, boder med smykker, tre-greier, strikke plagg, møbler, skilt, mange forskjellige ting som folk hadde laget. Klokka 9 om morgenen ble det holdt løp. Alle som ville kunne melde seg på, ville du ikke løpe, hadde du muligheten til å gå to miles i stede. Cross Country teamet var med på å arrangere og hjelpe til under løpet, så derfor var jeg nødt til å møte opp ganske så tidlig. Halv 8 om morgenen, det eneste positive med det, er at vi da blir ferdig ganske tidlig, og dermed kan gjøre hva vi vil resten av dagen.

Derfor, da vi var ferdige, møtte jeg vertsmor, gikk litt rundt mellom bodene, for så å dra videre til et "Flee Markedet" som ikke var så langt unna. Det var omtrent som et loppemarked. Mye kopper og fat som folk ikke lengre ville ha. Og en haug med andre ting. Det var nesten ingen ende på det, vi gikk og gikk.

Men bare så det er sagt så handlet jeg ingen ting. I morgen skal jeg tilbake igjen, da for å se på en parade. Tenkte jeg skulle ta med meg kameraet mitt da, ta noen bilder. Men i kveld skal jeg sitte barnevakt for vertssøsknene mine. Heldigvis kommer Feli og Fanny for å sitte barnevakt sammen med meg, så jeg slipper å gjøre det helt alene.



 
T-skjorta vi som jobbet der, og de som deltok i løpet fikk. (de som deltok fikk ikke den kule "staff" på baksiden da) Ganske greit å få den t-skjorta/genseren, det var kaldt om morgenen. Den kom i tillegg til de to genserene og jakken jeg alt hadde på meg den morgenen. Heldigvis ble det ganske så varmt utover dagen.





Mine nye spike shoes. Ikke så mange sko å velge mellom (faktisk bare disse som passet), men det gjør ikke noe, jeg liker dem. Sett bort fra det faktum at de ikke passer så veldig godt til fargen på unifromen min.

På veg tilbake fra shopingen stoppet vi ved en "norsk-skandinavisk" butikk. Her i området (denne staten og sikkert også statene rundt) er det mange som har norske forfedre. Denne butikken var drevet av noen som hadde besteforeldre som kom fra Norge. (de var jo nesten "besteforeldre" selv da, så det var nok noen år siden forfedrene deres kom til Amerika) I butikken hadde de mange norske suvernirer, men også noen svenske og danske.

Ostehøvler, strikkeplagg, troll, og mye annet, ikke minst sjokolade, norsk sjokolade.



For å være helt ærlig så er ikke melkesjokolade min favoritt, og smilen smakte litt gammelt, men det var gøy at de hadde den, og selv om melkesjokolade ikke er min favoritt så smaker den hvert fall bedre enn den andre sjokoladen jeg har smakt her til nå.

Ellers så startet jeg dagen i dag med matte. På den ene timen jeg hadde vært borte i går, virket det som om resten av de andre hadde lært hele verden. Jeg skjønte ingenting. Heldigvis går det litt bedre nå. Så var jeg ikke på trening i dag, halsen er verre, og selv om jeg ikke har direkte vondt i hodet, merkes det der også. Så sånn er det. Men jeg gikk på play practice da. Der snakket jeg med en fra trening, og fant ut at vi skal gjøre ett eller annet med cross country teamet på lørdagen, klokka 07.30 om morgenen.

Sånn går det når jeg ikke går på skolen en dag, eller på trening. Jeg må slutte å gjøre ting jeg ikke pleier, ting jeg ikke skal. Jeg må holde meg til de samme rutinene hele tiden, gjøre de samme tingene hver dag. Gå på skolen, dra på trening, slik at ting som dette ikke skjer. Slik at jeg slipper å sitte med ett spørsmålstegn over hodet, og stå opp hver dag seende ut som ett lik, med to teposer under øynene. Slutte, så jeg kan forstå, og kanskje, bare kanskje, kan få sove lenge, (det vil si lengre enn det jeg gjør til hverdags), på en lørdag.




Kan dere se det? Hm, ikke? Kanskje du synes at jeg ser litt blek ut, da kan jeg fortelle deg at det er jeg jo hele tiden. Nei, du klarer nok ikke å se det. Det vises ikke på utsiden. Men i dag var jeg så syk at jeg ikke kunne gå på skolen. Faktisk så startet jeg dagen med å ta en tur til doktoren (riktignok for å betale en regning, for en undersøkelse jeg måtte gjennom før jeg kunne starte med sport på skolen, men likevel jeg var innom doktorkontoret.) Jeg kunne ikke holde meg hjemme i huset, jeg var for syk. Vertsmor var nødt til å ta meg med til en by en time unna. For å få litt terapi. Shoppingterapi. Det virket, faktisk så virket det omtrent før vi reiste, i det sekundet jeg satte meg inn i bilen her hjemme, i visshet om at vi skulle dra til en by for å shoppe. Men selv om det virket allerede da, vi var jo nødt til å teste ut om virkningen var midlertidig eller ikke, derfor var vi nødt til å tilbringe nesten hele dagen i byen. 

Vi utnyttet det faktum at jeg var syk til å ta en dag fri fra skolen slik at jeg kunne få kjøpt meg sko med "spikes" til løpingen.

Selv om jeg var syk, orket jeg å ta noen bilder i dag morges. Av mitt fargerike antrekk, min nye genser fra Forever21 (handlet på nettet, fordi jeg ikke har vært på shopping før nå) og den røde buksa som ble med meg fra Norge.




I tilfelle noen ikke har skjønt det enda, så er det ikke så lett å få tid til å gjøre alt som skal gjøres, handle alt som trengs (spike shoes), når man har mye som skal gjøres, folk å ta seg av, og i tilegg bor på landet. Da er det greit å gjøre ting en dag man tilfeldig vis er syk.

Jeg kunne ikke forklare hva det var som gjorde meg syk i dag morges, hindret meg i å kunne gå på skolen. Det morsomme er at nå kjenner jeg det, nå vet jeg det, nå har jeg en merkelig, halvt brennnende hals. Den var der ikke i dag morges. Er det det som kalles karma?


 




I går var det mandag, O herlige meandag. Som jeg skrev i det forrige innlegget "just another mandag". Utenom det faktum at jeg fant ut at vi skulle ha et meet i dag, tirsdag. Så da måtte jeg løp jeg da. Etter å ha ventet i nesten to timer. Junior jentene var først, så junior guttene, deretter high school guttene, og så til slutt oss, high school jentene. Hvorfor i alle dager HS guttene fikk løpe før oss aner jeg ikke. Hva i all verden skjedde med damene først? Jeg er ikke så veldig glad i å vente, særlig ikke når det er venting på noe jeg ønsker å bli fort ferdig med.

 Det gikk greit. Jeg ble nr 24, med tiden 19.13.

Dette nummere fikk jeg skrevet på hånda før vi løp. Her har vi ingen fancy vester, eller lapper med startnummer på. Neida, her tegner vi rett og slett rett på hånden. Sånn er det, får meg nesten til å føle meg litt kul da. Håper bare at pennen ikke er giftig eller noe..








To mere bilder fra homecoming. Det øverste tok vi på parkeringsplassen før vi dro av sted for å spise. Det andre er fra rommet hvor dansen ble holdt. På veggene der var det nemlig hengt opp plakater sånn som dere ser på bildet ovenfor. De var laget for alle aktivitetene på skolen, og inneholdt da alle navnene til de som er med på de forskjellige tingene. En for Cross Country (som jeg og Feli står forran) en for fotball, volleyball, student government og en for musikalen Grease (navnet mitt var på den også! - jeg er så kul)

Ellers så var dagen i dag, "just another monday" skole, trening, hjem, mat. Så har jeg en matteprøve i morgen, kanskje på tide å logge av pc'en og komme i gang med litt øving.. Utenom det så er det ikke så mye å gjøre, føler ikke at jeg får så mange lekser. Tror jeg har vært heldig med fagene jeg valgte. Hvis jeg i det hele tatt har noe skolearbeid å gjøre når jeg kommer hjem, så er det sjeldent mer enn en eller to ting.




På lørdag trodde jeg faktisk at jeg skulle få lov til å sove lenge, men neida. Tror egentlig ikke det er mulig i dette huset. Klokka 7 våknet jeg, da kunne jeg høre skritt ovenpå og lyden av vertsmors brødmaskin. Ikke det at den maskinen lager så mye lyd, men jeg kunne fremdeles høre den. Hvorfor vertsmor var oppe klokka 7 en lørdag morgen og lagde brød vet jeg ikke svaret på, ikke har jeg spurt heller. Heldigvis var det mulig å sovne igjen, lydene av maskinen var som sagt ikke så høy, og vertsmor tramper heldigvis ikke rundt i huset. Men da klokka ble 8 våknet jeg igjen, da var guttene i huset, og deres to kamerater som hadde sovet over, våkne. Etter det var det ikke mulig å få sove lengre.

Senere på dagen møtte jeg opp ved skolen. Jeg skulle dra ut sammen med en gjeng andre mennesker for å spise før selve homecoming dancen som startet klokka 8. Vi ville være litt tidlig ute og skulle derfor møte 15.45, for så å dra 16.00. Det skjedde ikke, 45 minutter senere enn planlagt møte var vi klare til å dra.

Vi kjørte til en by ca. en time unna for å spise på T.G.I Friday's. Jeg spiste mitt andre fiskemåltid på fire uker. Det er uvant, til vanlig, i Norge, hadde jeg sikkert spist ett eller annet med fisk, minst to ganger i uka.


Folka som var ute å spiste, minus 2 som hadde dratt og 1 som måtte ta bildet.

Selve dansen var ganske interessant (les: ganske så kjedelig) Ikke så mye dansing, ganske så få folk. Det er jo en liten skole, men folk gikk også etter hvert. Etterpå dro jeg sammen med noen andre hjem til en annen person (ikke en av de på bildet). Det var egentlig meningen at vi skulle se film, men TV'en var ikke helt samarbeidsvillig, så vi satt bare og snakket. Det ble ganske sent, tro klokka var halv fire før jeg kom hjem, og siden jeg fremdeles bor i dette huset, våknet jeg ganske så tidlig i dag også.

Derfor har jeg mesteparten av dagen vært ganske så trett. Men det har ikke vært mye avslapping av den grunn. En liten handletur, barnebursdag (for sønnen til søsterea til vertsmor) og ridetur. En ganske kort en da. Men nå, gankse snart, skal jeg få sove. Uheldigvis så er det mandag i morgen.






I går gjorde vi ingenting på skolen. Hele uka har handlet om homecoming, dekorering, utkledning, skit og hundre andre ting. I går handlet dagen om mere dekorering, mange elever var ikke i timen en gang fordi de hadde så mye annet å gjøre. Vi som var der, gjorde omtrent ingenting. I fransk hadde vi noen leker, i psykologitimen satt vi og snakket. Klokka 2 gikk alle på High School ut til fotballbanen for å se på konkurranser mellom de ulike trinnene. Jeg deltok ikke i noen av dem, men flere elever fra de ulike high school trinnene gjorde. Jeg hadde ikke med meg kameraet da, så det ble ingen bilder av konkurransene. Hva de gjorde blir litt vanskelig å forklare, men en av lekene var vannballong volleyball, hvor deltakerne måtte bruke ett laken for å fange, og få ballongen over på den andre siden igjen. Jeg husker ikke hvem som vant, så det får bare være.

Om kvelden var det homecoming football game. Da hadde jeg med meg kameraet.



Skolen vår, laget vårt "North Crawford Trojans" vant 42 - 2


Fanny (Sverige) Feli (Tyskland) og Meg.

Vi solgte billetter i går også, for å tjene penger til turen vi skal ta til våren (til ett eller annet sted) Denne gangen tjente vi litt over 100 dollar. Nesten det samme som sist, men dette var etter at vi hadde gitt bort halvparten av pengene til vinnere. Så teknisk sett tjente vi neste dobbelt så mye som sist, men konkurransen går jo ut på at vinneren får halvparten av pengene vi tjener. Og denne gangen ville vinneren ha pengene, ikke gi dem til oss. (Noe som er helt forståelig, 100 dollar er jo en god del penger)

Så har vi også fått en ny utvekslingsstudent, Vitor, en gutt fra Brasil, han hadde sin første dag på skolen i går. Virker som en hyggelig fyr.

Nå skal jeg gå og gjøre meg klar. I kveld er det homecoming dance. Men før det skal jeg ut med ca. 20 andre mennesker og spise.




Det gikk faktisk ganske så bra å løpe i dag. Selv om baken og beina ikke var helt på topp, merket jeg faktisk ikke noe til det mens jeg sprang. Oppvarmingen hjalp godt. Vi gikk også gjennom løypa før løpet startet, noe mer demotiverende en det skal en lete lenge etter. Den v-a-r  s-å-å  l-a-a-n-g, mye lengre enn de 2,5 milene de sa at vi skulle løpe, i tillegg innehooldt den en 89.9 grader bratt bakke. Jeg fikk lyst til å legge meg ned og dø på stedet. 

Neida. Men det var en bakke der, og den var lang, og løypa var jo ganske lang den også. Heldigvis virket det ikke så langt da vi løp, og bakken var fort unnagjort. Det gikk som sagt ganske så bra.


Det vil si, det gikk bra helt til jeg var nesten i mål, og derfor skulle prøve å spurte. Beina ville så vidt bevege seg. Jeg trodde jeg skulle kaste opp. Dø. Krympe sammen på midten som en reke.

Heldigvis skjedde ingen av delene.




Jeg kom meg faktisk i mål, som nr 16 - av ikkevetjeg hvor mange, kanskje 50 stykker eller noe. Og vertsmor var der som lovet, dokumenterte min innsats.







Lånte beltet, skjorte og vest fra folka i huset. Her er vi jo allered cowboyer. Fire hester har vi i hver tfall. Men jeg har ikke prøvd å ri enda, det har det ikke blitt tid til.

I går, mandag, hadde jeg vært her i tre hele uker. I dag tirsdag, har jeg gått to hele uker på skolen. Tiden går fort. Jeg er over alt som heter hjemlengsel nå. Det fant jeg faktisk ut i går. Det var som om det gikk et lys opp for meg "nå har jeg ikke hjemlengsel lenger". Ikke det at den har vært så fæl tidligere, den har vært der - de gangen jeg har hatt tid til å tenke, å dra hjem har jeg heldigvis aldri, aldri hatt lyst til. Nå er den altså helt borte, hjemlengselen. Det er så mye å glede seg til fremmover, I morgen er det "skit" en slags revy laget av noen av elevene på High School, så er det homecoming, tur gjennom en "haunted skog" med de andre utveklsingsstudentene, Halloween kommer jo om ikke så lenge, thanksgiving, og mye, mye mer. Mye spennende å glede seg til altså, mye, utenom "meetet" i morgen. Selv om jeg syntes det var gøy å spurte opp den bakken i går, er ikke baken og beina mine helt enige, og det kjennes. Derfor blir det spennende å se hvordan det går i morgen, kjenner meg ikke så veldig klar for å løpe.

I dag var jeg også på play practice for Grease, musikalen som skolen holder på med å sette opp. Vi lærte en dans. Ikke min favoritt ting å gjøre, danse, særlig ikke når en må lære koreografi. Men det gikk bra, det var faktisk veldig gøy - (mot slutten av øveingen, da trinnene begynte å sitte).




I dag skulle vi kle oss i en spesiell farge, alt etter om en var freshman, shopomore, junior eller senior. Det var seniorene som valgte hvilken farge de forskjellige skulle ha, og siden de selv har lyst til å vinne fikk de fargen blå - da er det jo bare til å ta på seg ett par jeans, noe nesten alle går med uansett. Vi (juniors) fikk fargen grønn, sophomores rød, og freshmans gul. Morsomt å se folk i de ulike fargene! (noe hadde til og med kjøp "spesielle" klær for annledningen, rare luer, tights osv.)


Bare så det er sagt, t-skjorten min er grønn! Den ser bare litt, veldig gul ut..

Ellers så kan jeg vel fortelle at vi har ett nytt "meet" på torsdag. Da tror jeg at vertsmor skal komme å se på, så da kan jeg få henne til å ta noen bilder. Ikke det at jeg tror det kommer til å bli noe særlig vakkert syn, å se meg løpe. Men det vil i hvert fall vise hvordan det er, og gi meg ett bevis på jeg at jeg faktisk er med og løper langdistanse. Noe jeg faktisk sliter litt med å forstå. I dag på trening løp vi blant annet 2 miles, for så å spurte opp en bakke (100-200m kanskje) flere ganger. Det site var utrolig tungt. Likevel var det 100 ganger mer gøy enn å løpe de 2 milene, og jeg hadde lett løpt opp og ned den bakke hele treningen hvis jeg fikk valget. Neida. Joda. Kanskje. Det var i alle fall utrolig gøy i motsettning til de 2 miles'ene.




I går var det søndag, for første gang skulle vi i kirka. Den startet klokka 10.30, trodde vi. 09.30 viste seg å være det rette klokkeslettet. Det blir det litt stress av, når vertsmor bråvåkner av en telefon klokka 09.00 om morgenen. Jeg som sover nede i kelleren får ikke dette med meg, så jeg våkner klokka 09.20 og hadde dermed 5 minutter til å kle meg på. Det gikk akkurat, heldigvis bor vi bare 1 minutts kjøring fra kirka.

Senere, om kvelden, lagde jeg grøt, det gikk bra, den ble vellykket, de syntes det smakte godt.

På fredag er det Homecomming, fotballkamp, så skoledans/ball/ettellerannet. Derfor skal vi hele denne uka kle oss ut som en bestemt ting. I dag var det nerd eller superhelt day. Og jeg var...



Så kan jeg vel kanskje nevne at jeg har sluttet å ha spansk. Det ble rett og slett for kjedelig. Ingenting nytt å lære. Det eneste vi gjorde var å jobbe med verb, regelrette verb. Riktignok så lærte jeg jo noe, nemlig at jeg ikke kan så veldig mange verb. Men når det er snakk om regelrette verb så er egentlig alt du trenger en ordbok og det er det. I tillegg så var det litt stress å automatisk oversette alt til norsk, for så å innse at jeg må oversette det til engelsk igjen. Derfor jobber jeg nå på kontoret i stede for å ha spansk. Riktignok har det ikke blitt så mye jobbing enda. Dama som jobber der er en vennine av vertsmor og utrolig hyggelig. I tillegg er områderepresentanten min ofte vikar for henne, så da får jeg snakket med henne også. Men forhåpentligvis så blir det litt mer jobbing etter hvert da, jeg skal jo faktisk være der en time hver dag, 5 dager i uka, resen av året.




I går dro jeg hjemme fra ti på 8, halv 4 var jeg ferdig på skolen og klar for Cross Country trening. Vi var ferdige klokken 5, noe som gav meg litt tid til å spise og slappe av - på skolen, før det bar av gårde til musikal øving. Ja, jeg har blitt med i musikalen vi holder på å sette opp på skolen, Grease. Riktig nok er jeg bare en elev og har ingen replikker, men synging og diverse må likevel til. Egentlig så hadde jeg ingen planer om å bli med, kanskje bare hjelpe til eller noe. Men så gikk jeg inn for å se på, en dag etter trening, plutselig fant jeg meg selv syngende på scenen. Så nå er det altså øving, ca en gang i uken.

Etter "play practice" som vi kaller det. Ble jeg med hjem til en jente fra Cross Country teamet, for å sove der til dagen etter, altså dagen i dag, lørdag. Vi hadde nemlig ett meet i dag. Det var veldig hyggelig å bli invitert. Det skjedde faktisk dagen etter at jeg skrev det "USA talk" innlegget. Vi kom hjem til henne i 8-9 tiden. Etter en stund endte vi opp i stua for å se film - sammen med moren hennes. Akurat det var litt rart, å skulle prøve å bli kjent, og snakke med noen når mora sitter 2-3 meter lengre borte.. Heldigvis var hun også veldig hyggelig da.

Uansett så stod vi da opp klokka 06.30 om morgenen for å dra til dette "Meetet", bussen gikk fra skolen 07.15. Jeg startet å løpe klokka 09.30, 2,5 miles, opp og ned, på en lørdag. Jeg gjentar, på - en - lør - dag. Forrige lørdag, var jeg oppe før 8, lørdagen før det igjen (mens jeg befant meg i NY) var jeg også våken før 8. Jeg undres hva som kommer til å skje neste lørdag. Nei, tror egentlig ikke at jeg vil vite det en gang. Men det hadde vært fint hvis jeg kunne få sovet litt da.

Jeg bør vel kanskje fortelle hvordan det gikk å løpe. Jeg kom på 41. plass, 19.37 min, 2,5 miles, opp og ned, klokka 09.30 om morgenen, på en lørdag. Jeg hadde ingen forventninger da jeg startet å løpe, bare å bli ferdig. Nå irriterer det meg at jeg ikke vet hvor fort 1. plass løp, hvor mange som deltok, og at en jente spurtet forbi meg rett før mål. Men jeg vet at det var over 80 stykker som løp, så i det minste holdt jeg meg på den øver halvdelen. Mitt første løp, langdistanse, 6 ganger på trening, jeg er fornøyd med det, tror jeg.

 Tumblr_lpdxwyjyeq1qmohofo1_500_largeweheartit

Tihi, me like this picture

Forresten, så har vi et party her nå, vertsfar, Chad's birth day. Mange småunger, mange voksne, og en av meg. Jeg har snakket med voksne, lekt med barn, det har vært fint, men nå sitter jeg her på kjøkkenet med PC'en i fanget (de andre er ute). Sånn er det. I morgen skal jeg i kirka. Støvsuge rommet mitt. Lage grøt. Så blir det vel mandag igjen. Mer skole. Ladida. Jeg trenger å sove. Snart. God natt!




I dag er det tre uker siden jeg dro til New York. Tre uker er jo egentlig ikke så lenge, men det føles som om det er en evighet siden jeg var der. Likevel går tiden fort. Snart har jeg også vært her hos familien i tre uker. Det føles som om det var for bare ett par dager siden at jeg satt og tenkte for meg selv at jeg snart, snart, om noen dager har jeg vært her i to uker. Og nå har det altså snart gått en uke til. Det vil si, det er jo ikke tre uker før på mandag, men helgen går jo alltid så altfor, altfor fort.

V

Vi startet dagen ved World Trade Center. Og her er altså det høyeste av de nye tårenen de holder på med å bygge.


jblnknøkn


Så dro vi videre med vferja over til "Staten Island"...


slik at vi fikk se byen på litt avstand...



knl


i tillegg til Statue og Liberty



walk gjennom wallstreet


Driving trough Chinatown




Vi kjørte over en bro, på veg til ett eller annet sted. Og mens vi kjørte over broen kunne vi se ned på dette. (bare en liten bit av alle husene som befant seg på begge sider av broen)


Så var det Brooklyn bridge.


Vanskelig å holde øynene åpne.. Disse to jentene gikk jeg sammen med i NY ( i tillegg til en annen jente fra Danmark som ikke ble med på bildet.) Hun i midten skulle faktisk også til Wisconsin, så vi tok fly sammen fra NY til Wisconsin, hvor vi samtidig traff vertsfamiliene våre.


Norsken, svensken og dansken  (og et par finske) - alle som var sammen i NY



 




I over 11 år har jeg klart å holde meg våken, men i dag skjedde det. Selvfølgelig har jeg vært i nærheten mange ganger før, sittet og duppet litt med hodet under en film eller forelesing, desperat prøvd å holde meg våken. I dag sovnet jeg altså. Men det gjorde ikke noe, det var greit, jeg hadde lov, tror jeg. Det skjedde i biblioteket. Hver dag i tredje time når jeg har faget "Novels" sammen med Fanny fra Sverige starter vi timen med å snakke med læreren, så går vi til biblioteket for å lese neste kapittel av romanen holder på med.

Jeg hadde nettopp lest ferdig kapittelet og hadde rundt 5-10 minutter igjen av timen. Fordi jeg satt i en ganske så komfortabel sofa, og siden jeg var trett, fant jeg like godt ut at jeg kunne sove. Så sovnet jeg da, forsvant helt inn i min egen verden, klokka ringte, jeg våknet, og utbrøt ett eller annet på norsk. Så sånn var det, ganske komisk i grunnen. Synd jeg ikke husker hva jeg sa, tror jeg det var noe om å ha sovnet. Det var ganske rart, det kom så automatisk. Jeg snakket omtrent før jeg hadde våknet.

Dongerijakke vertsmor gav meg. (Fikk faktisk to stykker, arvet fra noen - sikkert en slektning, for store for lille Elizabeth)

Det er noe med amerikanere, i det minste noe med de som bor her i denne staten, i hvert fall de som går på skolen. De fryser ikke, ingen av dem, ikke en eneste en. (jo forresten det er den ene amerikanske jenta i entrepreneur klassen min) Folk her går kledd i shorts, t-skjorter, skjørt og kjoler. Jeg forstår det ikke. Det er iskaldt på skolen, jeg beholdt alle klærne mine på hele dagen. Det vil si hele dagen, utenom de siste 15 minuttene, da jeg faktisk tok av meg dongerijakken. Det får meg til å lure på hvordan jeg skal overleve vinteren.. Det å ha ytterjakken på seg inne er forresten forbudt, i hvert fall kåper osv.




Jeg har vært her i litt over to uker når. To uker av mitt nesten ti måneder lange opphold (det mangler ett par dager på ti hele måneder) Ting går fint, ok, bra. Skolen er grei, fagene er greie, noen litt vanskeligere enn andre, men, det går fint. Folk er hyggelige, de fire andre utvekslingsstudenten er hyggelige, alt er fint, ok, bra. Riktignok savner jeg Norge, mest hjemmet mitt, huset, maten, litt familie og venner, hunden min. Det er litt rart å plutselig skulle leve slik en annen familie gjør, selv om de ikke lever på en sjokkerende annerledes måte, ting er bare ikke slik de er i Norge.

Likevel, ting går fint, ikke supert fantastisk, men jeg vil ikke hjem. Jeg kommer godt over ens med familien. De er hyggelige, inkluderende og ikke minst normale mennesker. Jeg kan ikke se for meg å skulle ta dette året her i Norge, på en norsk vgs. Det var ikke, og er ikke det som er planen. Selvfølgelig er ting litt vanskelig noen ganger, men jeg har bare vært her i to uker. Jeg er sikker på at dette kommer til å bli en lærerik og gøy opplevelse. Jeg har allerede truffet og snakket med mange hyggelige mennesker. Noen ordentlige venner har jeg riktignok ikke funnet meg ennå. Det er nok det som gjør ting litt vanskelig noen ganger, å ikke ha noen som jeg kjenner godt og kan snakke med nesten alt om, noen jeg bare kan være sammen med, ha det gøy med, uten å måtte bekymre meg for pinlige stillheter. Selv om jeg før har funnet meg nye venner opp gjennom tiden, så har jeg alltid hatt noen andre venner i nærheten, noen som har gjort at jeg aldri har vært helt alene. Derfor er dette en utfordring, å være så alene som nå. 

Allikevel, det er greit, dette er nok en bra ting, venner skapes over tid. Og tiden går fort, i morgen sitter jeg og skravler med mine nye amerikanske beste venner. Og om et par måneder sitter jeg og gråter, på et fly på veg tilbake til Norge. Glad for at jeg gjorde dette, glad for alt jeg har fått oppleve og alt det jeg har lært. Glad for å være på veg hjem. Lei meg for alt det detfine jeg må forlate.

Dette er å være utvekslingsstudent.

Tumblr_m6u3t80oqw1qimas9o1_500_largeTumblr_lf0kxzzzqx1qgnyhso1_400_large

Smilyface og rosa! Håper virkelig at ingen misforstår dette innlegget og tror at jeg har det helt forferdelig. For det har jeg ikke. Jeg har alt opplevd mye nytt og gøy. Dette er en ny, annerledes, spennende og lærerik opplevelse. Jeg snakket med en av de andre utvekslingsstudentene i dag. Og vi ble enige om den samme tingen, om det med venner og sånt. Vi har jo alltids hverandre, men vi kom jo her for å få amerikanske venner. Men det skal vi også, ganske snart!




I dag hadde jeg min fjerde Cross Country trening. For de av dere som ikke vet hva Cross Country er, så er det løping, langdistanse, i skog og mark, opp og ned. Vi har trening hver ukedag i ca. 2 timer.

Jeg liker ikke å løpe.

Langdistanse er det verste.

Det er omtrent det samme som tortur.

Likevel har jeg startet med Cross Country, og det er faktisk ganske gøy. Det er løping, og det er hardt, men samtidig er det gøy. Det er det som er rart med løping, det er omtrent det verste jeg kan gjøre, likevel er det på en gøy. Bra trening er det jo også, noe jeg føler at jeg trenger. Maten her er jo ikke helt på det samme sunne nivået som den er hjemme i Norge, så litt trening er bare godt. En av de andre positive tingene med at jeg har startet Cross Country, er at jeg faktisk trengte å kjøpe nytt treningstøy, og det er jo ikke noe å klage over. Det hjelper også litt at jeg ikke aner hvor langt vi løper. Selv om jeg vet at det er langdistanse, så bruker de jo her i USA "miles" som måleenhet. Hvor langt en mile er i kilometer vet jeg ikke, ei heller vil jeg vite det, fordi "two miles" ikke høres så langt ut.

Nå må det riktignok nevnes at min fjerde trening ikke bestod av trening, men forberedelse til morgendagens "meet" (konkurranse). Noe som faktisk var verre enn treningen vi vanligvis gjør - og vi gjorde ikke noe en gang. Alt vi gjorde var å måle opp, tegne piler og sette opp flagg. Men fordi jeg var utvekslingsstudent og ikke visste hva vi skulle gjøre, ble jeg gående rundt i 2 timer, uten å gjøre noen ting. Kunne jeg velge hadde jeg valg vanlig trening - det sier litt om hvor gøy det var.

Så må det også nevnes at jeg ikke skal konkurrere i morgen fordi jeg har ikke hatt nok treninger. Men det gjør ikke meg noe, bakken de skal løper er helt forferdelig. De kaller den "goat hill" (for de av dere som ikke vet så mye om geiter - de kan omtrent spasere opp en loddrett fjellside)


Regner med at bilde snakker for seg selv her.



 
Dagen før min første Cross Country trening, dro jeg sammen med to av de andre utvekslingsstudentene (som også nå driver med cross cuntry) til et såkalt "meet". På bildene ser dere start, og målområdet, i tillegg til terrenget de skulle springe i den dagen. Så kan jeg jo kanskje også fortelle at det fine været som opptrer på bildene forsvant etter en stund. Det ble byttet ut med store mørke skyer, og vi ble nødt til å dra hjem før stormen kom - lyn, torden, vind og regn (den yngste jenta på laget var den eneste som fikk løpt den dagen.)




Jenta som ikke skulle ha spansk, endte opp med å velge både det ene og det andre.

En av de positive tingene med å bli utvekslingsstudent var at jeg ikke lenger trengte å ha spansk. Jeg har egentlig alltid hatt lyst til å lære spansk, og det har på en måte vært gøy. Likevel har det aldri vært ett av de kjekkeste fagene, for å si det slik. Samme hvor mye lyst jeg har hatt til å lære spansk, så har det alltid vært et ork når den timen har kommet, og jeg har alltid gledet meg til den har vært over. Til tross for dette endte jeg opp med å velge spansk da jeg kom til USA, og faktisk så merker jeg nå at jeg har lyst til å fortsette og lære det. Spørsmålet er bare om det blir for vanskelig å gjøre det her, jeg kan jo alltids ta det opp igjen senere, kanskje dra på en språkreise - eller to.

Men ikke nok med at jeg har valgt spansk, snakker engelsk daglig og skriver norsk her. Jeg har til og med valgt Fransk! Hvordan jeg fikk det for meg at det var en god ide kan jeg ikke svare på (sannsynligvis fordi det ikke var det) Til nå går det riktignok veldig fint, og jeg synes det er gøy. Så gjenstår det bare å se om det blir for mange språk å holde styr på, på en gang. Jeg har jo tross alt bare gått 4 dager på skolen, så det kan jo bli verre etter hvert. (Heldigvis er muligheten for å bytte vekk ett av språkene alltids der.)


Lekse til mandag: kunne telle til 20

Fordelene med å være norsk og ha fransk; jeg er vant til å bruke skarre r, og det å uttale ord er derfor ikke så vanskelig, amerikanere på den andre siden; sliter litt med det




I går var det fredag og tid for ny fotballkamp. Denne gangen var det en hjemmekamp, og det var derfor ganske mange fra skolen der. Det var gøy, så fikk jeg snakket med litt flere mennesker. Før kampen startet solgte vi utvekslingsstudenten, billetter. Det var en slags konkurranse, slik at alle som kjøpe en billett fikk ett lodd. Den heldige personen med vinnerloddet, fikk halvparten av det vi tjente på billettsalget. Resten av pengen skulle vi spare, slik at vi kan ta en tur senere i skoleåret. I fjord tok utvekslingsstudentene blant annet en tur til South Dakota, de var der i en uke, og fikk fri fra skolen til å dra.

Da vi trakk vinneren av konkurransen, viste det jeg at han ikke ville ha pengen, og vi fikk beholde dem isteden. Det var utrolig flott gjort, nå har vi jo dobbelt så mye penger som vi regnet med. Litt over 100 dollar, ikke all verdens, med tanke på at vi er 8 stykker som skal reise, men det er en god begynnelse (ting er jo tross alt mye billigere her enn det de er i Norge)




Litt usikker på om jeg noen gang kommer til å forstå dette spillet. I det minste vet jeg hav en tuch down er, og jeg forstår hvordan poengtavla (eller hva det nå enn heter) fungerer, så jeg kunne i det minste se at North Crawford Trojans (skolens lag) vant 26 - 0


Det ble fort ganske så mørkt, og ikke minst kaldt! Kampem består jo egentlig bare av fire kvarter, men når de minst stopper hvert halve minutt, tar det ganske lang tid å bli ferdig med en kamp, og det bir derfor god tid til å stå å fryse.




I dag var dagen jeg fikk treffe de andre utvekslingsstudentene og familiene deres, som befinner seg i samme område som meg, i tillegg traff vi områderepresentanten (hun som plasserte oss i familiene). Vi spiste litt mat, gikk gjennom regler - igjen, stod ute i hagen i en evighet for å ta bilder, prøvde å velge hvilke fag vi ville ha, og tok en tur innom skolen.


Meg og resten av de andre utvekslingsstudentene som skal gå på samme skole.


De tre andre på dette bildet skal gå på en annen skole.


Sånn kommer timeplanen min forhåpentligvis til å se ut.

  1. Matte (S1 eller R1)
  2. Fransk
  3. Engelsk
  4. Psykologi
  5. Entrepenør ettellerannet
  6. USA lover osv.
  7. Avansert Spansk

Planen er å bygge videre på psykologi og engelsk, spansk eller de entrepenør-greiene, for å få året godkjennt når jeg kommer tilbake til Norge. I morgen starter skolen og da får jeg vite med sikkerhet hvordan timeplanen blir. Forhåpentligvis er ingen av klassene for fulle til å ta meg inn.

 





Fra en av de første dagene jeg var her. Grady, meg, Elizabeth, Sever, med blomst på nesa.


Disse to bildene er fra onsdagen da vi var og badet.  Da vi campet i går ble det også bading, ved ett lignende sted som også hadde en "rope swing"

Stedet vi campe på var en stor gresslette, ca. 10-15 minutters kjøring fra der vi bor. Slekta hadde samlet seg med campingvogner/biler og telt. Hele dagen ble det forberedt mat. Men siden jeg ikke var så veldig delaktig i det, gikk det i bading, i tillegg til litt skyting med rosa luftgevær.


Tror jenta i bakgrunnen er kusina til vertssøsknene mine, men det var ganske mye folk å holde styr på!

Om kvelden spiste vi mat. Etter det ble det fyrverkeri. Mye fyrverkeri, som varte i rundt tre kvarter. På mandag er det labour day, og familien pleier å samles til camping hver gang det skjer. Fyrverkeriene derimot er noe de bruker å ha 4. juli, men fordi det var så tørt den dagen, kunne de ikke sende dem opp. De ble i stede sparte til denne helgen - noe som jo var heldig for meg, siden jeg ikke var her 4. juli.




Det meste av fyrverkeriene var større og mye mer imponerende en det bildene over viser, men sånn blir resultatet når man tar bilder med ett mobilkamera.

Fra venstre, kusine Abby, vertsmors far, til slutt meg,

Senere på kvelden ble det "Bonfire" og "smores" ("stekte" marshmallows mellom sjokolade, og kjeks) Ganske godt, men veldig, veldig søtt, og mektig.

Om natten sov jeg i en av campingbilene, nå har jeg kommet tilbake til huset igjen. Senere i kveld skal jeg tilbake til campingplassen for å spise litt mer mat, men noe mer soving i campingbil blir det nok ikke i natt.

 





Hei, og velkommen til enda en utvekslingsblogg! Mitt navn er Elisabeth. Jeg er 17 år og bor for tiden i Wisconsin,USA for å tilbringe mitt andre år av videregåenede på en amerikansk High School. Lurer du på noe? Legg igjen en kommentar eller send en mail til: eksvela@gmail.com

Legg meg til som venn


ARKIV

· Juli 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Mars 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012


KATEGORIER

· Alt annet · Blogg · Photos · USA gjennom mine øyne · Utveksling

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits
Follow on Bloglovin