Det har ikke vært mye tid til overs de siste dagene. Her er det mye som skjer hele tiden. Vi har shoppet til skolestart, som er på tirsdag. Badet ved en elv, besøkt skolen, vært på heste show og masse, mye mer. Så har jeg truffet masse, masse, mye familie, tanter, onkler, søskenbarn osv. osv. (og det er ikke alle en gang) I kveld skal jeg på en football game, sammen med en kusine, og til helgen er det camping, fyrverkeri og enda mer familie. Litt forskjellig fra min lille familie med en bror, et par tanter, onkler og søskenbarn (som vi ikke ser så altfor ofte).

Men det er fint med en forandring. Det får meg til å lure på hvordan det blir å komme hjem igjen, om jeg kommer til å savne at det alltid er noe som skjer, at det nesten alltid er minst 4-5 mennesker rundt deg. Det eneste negative så langt (i tillegg til litt hjemlengsel - som jo er helt normalt) er at jeg blir nødt til å huske en haug med nye navn, til både familiemedlemmer, og elever jeg snart kommer til å treffe når skolen starter.


Bilde er fra lørdagen i NY, Central Park, men jeg lever altså fremdeles, og ser fremdeles nokså lik ut.




Vi startet dagen med å dra fra hotellet klokken kvart over åtte om morgenen. Vi sov på ett hotell i New Jersey nær flyplassen, derfor var det rundte en halvtime-times kjøring (avhengig av trafikken) fra og til NY. Fram til klokken ett hadde vi med oss en guide. Etter det var det ut på shopping til klokka seks.

Og så ett ekorn - som tydeligvis så oss også, og derfor bestemte seg for å løpe opp i treeet

 Så så vi jo selvsagt noen høye byggninger.                                                   Ett 3 meter brett, tre etasjes hus, til bare 4,5 millioner dollar (i følge guiden)

                                                                                                                         Any takers?

Ett sjeldent syn (tror jeg) - trebyggning i NY


Times Square - Lots of people


Som love

New York City skyline fra bussvinduet - det var noen biler på veien


Litt mer NY



Alle disse bildene er da fra lørdag, som var den første hele dagen av NY campen - de har bare ikke blitt publisert før nå.




Nå er det ingen veg tilbake. Plutselig var det fredag. Plutselig hadde jeg stått opp klokka 5 om morgenen, satt meg på ett fly til Oslo, så enda ett til New York. Og pluttselig satt jeg her på hotellrommet. Nei, så plutselig gikk det vel egentlig ikke, flyturen var jo litt lang (8 timer). Så kom vi fram, det var litt venting på bagasjen, og kø for å komme seg ut, men alt det gikk egentlig helt fint. Det som derimot tok tid, det var å komme seg til hotellet. Jeg vet ikke hvor lenge vi stod å ventet, men det var leenge, i tillegg til at det var ganske så varmt. Nå nærmer klokka seg 23.00, Norsk tid, her er den bare 5.. Jeg er så trøtt, men enda er det en stund til jeg kan gå å legge meg. Jaja, sove får vi gjøre en annen gang.



Dette kunne vi stirre på mens vi stod og ventet på bussen, tror kanskje det var sol - noe som ikke vises så godt på bildet (men jeg er for trett til å huske og egentlig for trett til å tenke også)




Fram til i dag har jeg vasket på klær, vasket på klær, og vasket litt mere på klær. Så har jeg tørket og brettet, sortert og plukket ut det jeg vil ha med meg. Fordi det så ut som litt mye klær, pllukket jeg i dag bort litt klær som ikke fikk bli med likevel, og pakket resten ned i kofferte i tilegg til sko og litt andre ting. Kofferten ble ganske så full, men jeg trodde jeg hadde vært flink jeg. Helt til jeg skulle veie den - 21 kg (Da manglet ett par småting pluss toalettsaker). SAS flyene lar oss ha med opp til 23kg, og flyet jeg skal ta fra NY til Wisconsin tillater faktisk også 23 kg. (Vi fikk beskjed om att mange fly hadde 20 kg) Men så kommer jo shopping i NY i tillegg, noe jeg blir litt bekymret av..

Derfor er jeg glad at jeg pakket i dag, en dag før jeg MÅ være ferdigpakket, så har jeg litt tid i morgen til å pakke på ny og fjerne mer klær. Så gjenstår det jo å pakke håndbagasje, noe jeg egentlig er enda mer bekymret for, fordi jeg føler at jeg har så utrolig mange ting som skal med, pluss at jeg har ca. 150 ark å holde styr på. Men det ordner seg vel på ett vis. Reise skal jeg hvertfall gjøre! (Og selv om det egentlig er veldig, veldig kjedelig å pakke, og jeg ikke liker det i det hele tatt, er det også ganske spennende å gjøre det likevel, fordi jeg gleder meg sånn til å reise.)

Tumblr_lld4uisvzs1qfvutko1_500_large

weheartit 




I dag startet de fleste jeg kjenner på skolen igjen, siden jeg nå bor enda litt lenger fra dem, blir det nok ikke mer tid til å treffes nå. Den siste uka har jeg derfor sagt adjø til en del venner, noe familie, tatt en siste shoppingtur med bestevenninna mi, og hatt flere koselige jentekvelder (dessvere ble den ene av dem avlyst - men vi tar den til neste år når folk har kommet igjen fra USA). Det ble litt trist - men sånn blir det jo når man har fantastiske venner. Heldigvis så skal vi jo sees igjen om en stund. Jeg er sikker på at når jeg om ti måneder ser tilbake på året mitt i USA, kommer jeg til å synes at det hele gikk utrolig fort. (Men hvis det i mellomtiden går litt tregt, så har vi jo facebook og skype osv.)



jumsuit og belte: BikBok, cardigan: Bershka



Nå skal jeg snart se min siste episode av The Lying Game. Jeg har fulgt med mens det har gått på FEM, men nå blir det jo ikke flere mandager forran tv'en her i Norge på en stund, så jeg får prøve å finne resten på nettet.

Og bare så det er sagt, så har jeg begynt å glede meg noe helt sykt nå. Tidligere har jeg ikke gledet meg så mye eller noen ting, det har mer vært sånn; jegskaltilusa - okei. Men nå ønsker jeg bare at dagene skal gå ekstra fort, slik at det blir fredag og jeg kan dra. Så spørs det vel bare når nervøsiteten kommer..






Fem dager igjen, enda har jeg ikke fått flybillettene mine, men jeg regner med å dra tidlig fredag den 24. Og fordi jeg på ett tidspunkt blir nødt til å pakke ferdig, har jeg sortert klær som må vaskes.



Vasket klærne jeg har sortert.



Og hengt dem opp.



Nå sitter jeg her med PC'en i fanget og ser på Frustrerte Fruer. Mens jeg haler ut tiden til jeg faktisk må brette klærne jeg har vasket, det trengs jo hvis jeg skal få plass til dem i kofferten min.




Fredag, syv dager, en uke igjen. Dette blir den siste hele fredagen jeg får oppleve i Norge på ca. 10 hele måneder. Min siste fredag, så lørdag, søndag, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, på ti måneder. Så blir det igjen fredag, men da vil jeg på denne tiden, mest sannsynlig sitte i ett fly, eller på en flyplass, på veg til New York. Min siste fredag, så lørdag, søndag, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag på 10 måneder, 43 uker, 300 dager. (ca.)


Bilde er fra i vår, tatt i mitt gamle rom, med mitt åsåryddige skrivebord i bakgrunnen.

Til tross for at bilde kanskje viser noe annet, så gleder jeg meg altså veldig til å reise, og jeg begynner å bli litt utålmodig etter at dagen bare skal komme. (Men det gjør den jo - om en uke)





bukse: H&M, t-skjorte: Monki, smykke: Arts&Crafts

Ti dager igjen! Jeg har startet så vidt med det jeg skal gjøre, prøve å samle papirer, finne ut hvilke jeg trenger å ta med meg. Begynt å tenke på de klærne jeg skal ha, finne ting som må vaskes. Tenkte jeg skulle ta med meg buksa på bildet. Men jeg tror ikke den får bli med meg på første skoledag. Det er jo ikke noe poeng at alle elevene får et inntrykk av at jeg er mye mer rar enn det jeg egentlig er. (Selv om jeg sikkert er like rar som den buksa siden jeg både like og kjøpte den)

I dag har jeg også vært ute å jogget(gått) igjen. Det startet veldig fint med jogging, sammen med Noa (min lille hund) meeen så etter en stund ble hunden sliten og nektet å løpe mer, så da ble vi nødt til å gå i stede. (Jaja, grei unnskyldning for ikke å jogge så mye det)










Nå er det varmt, sola skinner, jeg kan sole meg, vi har roser i hagen, sommer.

Ellers så har jeg ikke noe særlig med utvekslingsoppdaterineg å komme med til dere. Jeg fortsetter å utsette alt som må gjøres, og innbiller meg at jeg fremdeles har god tid. Men det tror jeg egentlig ikke noe på, selv om det er hele tolv dager igjen.





Store deler av dagen og kvelden i går hadde jeg besøk av noen venninner - det må man ha når man snart skal tilbringe 10 måneder i et annet land. Så ble det igjen kveld (eller natt) før jeg hadde tid til å blogge. Men da var jeg alt så trett at jeg fort gav opp. (Dessuten var det jo alerede blitt lørdag, så det gjorde ingenting om jeg ventet til litt senere på dagen, som er nå) Problemet med det å være trett er at noen ganger blir du så trett at du ikke orker å gjøre noen ting. Det hjelper ikke at du lar være å gjøre ting fordi du er trett, når du faktisk er så trett att du ikke en gang orker å gå og legge deg - da kommer du ingen vei. Så selv om jeg hadde bestemt meg for at jeg var alt for trett til å prøve å redigere bilder til denne bloggen, ble jeg likevel sittende våken i over en halvtime, fordi jeg rett og slett var for trett til å prøve og gå på badet for å kunne legge meg. (Jeg kom meg jo dit til slutt da)


Min fargerike dag, t-skjorte:Monki, og dressjakke:Only

Det var veldig koselig med besøk (jeg regner med at alle hadde det gøy) vi snakket, lo, gikk tur, spiste alt for mye god mat, og så film.

Utvekslingsoppdatering!
I går var det fredag, og nøyaktig to hele uker igjen før jeg drar, fredag 24. august. Så har jeg også fått vite når jeg ankommer Madison, Wisconsin, mandag 27. august, en uke før skolen starter. Hvilket vil si at jeg har en hel uke til å bli kjennt med familien på, før skolen starter, det er ikke noe å klage på.




Jeg vet ikke om noe har lagt merke til det, men de siste fire dagene har innleggene på denne bloggen blitt postet ganske sent på kvelden. Grunnen til dette er ganske enkelt fordi jeg alle de fires siste dagene har tilbragt åtte timer på jobb, og sluttet klokken åtte om kvelden de fleste av disse dagene. Men i dag var altså min aller siste dag, av de fire dagene, og av alle de andre dagene jeg har brukt på jobb de siste sytten månedene. Nå er det ikke mer jobbing, og hele to uker med ferie, før jeg drar til USA. Selv om, jeg er litt usikker på hvor mye "ferie" det blir. I dag kom jeg jo faktisk hjem klokken fem, men så måtte jeg på butikken, jogge og lage kake. Så har jeg jo denne pakkingen å begi meg ut på. I tillegg må jeg få en oversikt over alle papirene jeg trenger, og så har jeg faktisk en del eposter som må skrives til diverse personer. (Jeg føler meg nesten som en kontordame her.)

Men nå er jeg hvert fall ferdig med å jobbe på en god stund, så nå kan jeg sette meg ned å stelle de stakkars neglene mine. Jeg tror ikke de har satt så veldig stor pris på å bli utsatt for en haug med vaskemidler såper og løsemiddel for bestikk og servise. (Jeg jobbet på en kafe/gatekjøkken/kafeteria - noe sånt, og det blir det en god del oppvask utav)

Heretter tror jeg forresten jeg skal prøve å få blogget litt tidligere på dagen

God natt! (Ok, kanskje ikke så sent enda da, eller..)

 

- Elisabeth 






For de av dere som ikke vet det, så har jeg kommet til et veldig lite sted i Wisconsin, Soldiers Grove, med ca. 700 innbyggere. Det er fire ulike byer som ligger i nærheten av hverandre hvor alle har den samme skolen. På skolen er det ca. 160 elever, fordelt på de fire ulike trinnene High School består av. Selv om det er en liten skole, og de fire byene er små, skal det være hele fire utvekslingsstudenter der. Meg, en gutt fra Norge, en jente fra Sverige og en fra Danmark. I tillegg til dette har vertsmoren min sagt at det skal være en jente fra Tyskland der, men det har ikke Jen (områderepresentanten min - hun  som fant vertsfamilie til oss) sagt noe om enda. Tenk det, hvis vi blir fem stykker. Det er ganske mye, med tanke på hvor liten skolen og byene er. Vi kunne startet vår egen  lille klasse!

Jeg tror det kommer til å bli veldig fint å kunne ha noen andre utvekslingsstudenter å snakke med, noen som går igjennom det samme som deg, noen som også kjenner på at ting er nytt, ukjent og til tider litt vanskelig. (Jeg har alt snakket med hun fra Sverige, og hun er kjempe hyggelig) Samtidig er det nesten litt dumt, at vi er så mange, flere som deler den "eksotisk utvekslingsstudent oppmerksomheten" fra amerikanerne. Så jeg tror ikke jeg hadde hatt noe imot å være den eneste utvekslingsstudenten heller.

Likevel, jeg gleder meg til å bli kjent med dem. Og siden noen av oss har samme organisasjon, blir det fint å kunne reise med fly sammen. Jen har også et rykte på seg (i hvertfall som jeg har hørt) for å finne på mye gøy, dra på turer osv. med utvekslingsstudentene. Det høres jo veldig koselig ut, og er noe jeg gleder meg masse til!

 

Jeg prøvde å finne et bilde av skolen min, til dette innlegget men det gikk ikke så bra..





- Elisabeth




Dette var altså ikke i dag, bare så det er sagt. I dag har det vært grå skyer, regnet, og jeg har tilbragt dagen på jobb.




Ett gammelt nikon speilrefleks, og en skinnveske laget av mormor, som har fått plass på veggen i det nye rommet mitt.




I dag overrasket jeg meg selv ved å starte dagen men en joggetur. Klokka var halv ti om morgenen, litt tidlig, men det viste seg å være smart å dra ut da, siden det har regnet konstant siden klokka var elleve. Joggeturen varte bare i tjue-tretti minutter, men med tanke på at det sikkert er over en måned siden jeg har vært ute for å jogge, er jeg ganske fornøyd.

Grunnen til min plutselige trang til å jogga har kanskje en sammenheng med min samtale på facebook med vertsmor - og resten av familien, i går. En samtale som var veldig koselig, men som også bestod av litt tekniske problemer. Den startet med at familien kunne se og høre meg, men jeg kunne ikke se og høre dem. Derfor skrev vertsmor, mens jeg svarte på video chat'en. Det var litt merkelig, men heldigvis klarte de å fikse lyden, slik at jeg kunne høre dem, og vi kunne ha en skikkelig ordentlig samtale.

Ett eller annet sted i denne samtalen spurte vertsmor, Heidi, meg om tittelen til dette innlegget "are you going to be the queen on our volleyball team?". Sport er jo for mange, en stor del av High School. Og jeg har selvfølgelig lyst til å drive med en sport, både for å bli bedre kjent med folk, men også fordi det er gøy å ha muligheten til det, noe det ikke er så mye av her i Norge. Hva jeg skal gjøre derimot, det har jeg ikke bestemt meg for ennå. Det er veldig gøy å spille volleyball, men jeg skal ikke skryte på meg at jeg er noe særlig flink til det, heller tvert imot. Å være med på laget hadde vært en fin mulighet til å lære noe, og helt sikkert veldig gøy. Min eneste frykt er det jeg kommer til å utsette resten av laget for, hvis jeg ikke lærer noe. (Mine ferdigheter innenfor ballsport har alltid vært mindre gode.)

Hvis jeg ikke skal drive med volleyball har jeg et annet alternativ, og her kommer joggingen inn, nemlig track (jeg tror det var det det var, i hvertfall noe med løping). Noe som også hadde vært veldig gøy, siden jeg liker å løpe, jeg må bare gå inn for å trene først.

Men vi får se hva det blir til (om jeg tør å bli med på volleyballaget eller ikke), ofte er det jo slik at de driver med ulike sporter til ulike tider på året, så kanskje jeg kan gjøre begge deler - eller noe helt annet.



weheartit

Noen utvekslingsstudenter som vet hvilken sport de vil drive med?

- Elisabeth




De siste tre-fire (eller noe sånt) dagene har blitt tilbragt uten internettilgang. Nå er den altså tilbake igjen, men mens jeg var uten, var jeg jo nødt til å finne på noe annet:



Slapp av, jeg har ikke gjort bare dette i tre-fire dager. Uansett hvis noen har lyst til å gjøre det samme, er det bare til å søke på "friendship bracelets" eller noe i den duren på googel. Mitt eneste tips er å feste enden til noe, for eksempel rundt beinet, slik at det er noe som holder igjen og strammer opp armbåndet mens du knytter. Det er mye lettere enn å sitte og holde det i hendene samtidig som du knytter.

Så har jeg funnet ut at det i dag er 19 dager igjen til jeg skal reise. Det begynner å nærme seg nå, og det begynner å merkes, men tenke på pakking har jeg ikke gjort enda.

 




Noen ganger kommer det veldig tydelig fram at jeg er blond. Som for eksempel når jeg om kvelden setter vinduet mitt åpent. Det er mørkt ute, og jeg forlater rommet mitt - med vinduet fremdeles åpent, og lyset skrudd på. Når veggene i tillegg er hvite, viser det seg at rommet mitt tiltrekker seg ganske så mange små flyvende skapninger. Og når jeg endelig kommer inn igjen på rommet mitt, blir jeg gående i en time (ok, kanskje ikke så lenge) og fjerne en million (ok, kanskje litt overdrevet) mygg.



Men på den positive siden, vet jeg nå at det ikke er så lurt å ha det mørkt ute og lyst inne med vinduet åpent midt imellom. Og jeg kan nå lufte rommet mitt om dagen, eventuelt ikke ha på lyset hvis vinduet er åpent om kvelden, men jeg er ikke helt sikker på om jeg tør å ta sjansen på det siste heller.





Hei, og velkommen til enda en utvekslingsblogg! Mitt navn er Elisabeth. Jeg er 17 år og bor for tiden i Wisconsin,USA for å tilbringe mitt andre år av videregåenede på en amerikansk High School. Lurer du på noe? Legg igjen en kommentar eller send en mail til: eksvela@gmail.com

Legg meg til som venn


ARKIV

· Juli 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Mars 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012


KATEGORIER

· Alt annet · Blogg · Photos · USA gjennom mine øyne · Utveksling

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits
Follow on Bloglovin