Dette innlegget skrev jeg i går, mens det enda var fredag. Men så kom jeg ikke så langt at jeg fikk trykket på "publiser" knappen før i dag. Derfor er "i går" torsdag og "i dag" fredag.

Endelig har jeg fått meg litt påskeferie. Den startet i går etter skole og trening. Vi sluttet faktisk klokka ett i går, men så hadde vi jo trening i litt over to timer. Men det var greit nok det. Senere på dagen dro vi til Grandmas og farget egg og spiste pizza. 





Jeg tror faktisk at det begynner å bli litt vår her nå. Det har nemlig vært såpass varmt at vi har hatt deler av treningen ute de to siste dagene. Og i dag så skinner sola og Heidi og jeg satt ute på terrassen og klippet hunden. 

Det er jo ikke så lenge, å bare ha påskeferie i en dag, kun fri på en fredag. Men det gjør ikke noe. På mandag og tirsdag har nemlig utvekslingsstudentene laget seg fri. Vi skal dra til Chicago med kontaktpersonen får. Det gleder jeg meg veldig til.




Nei, det har vi ikke her. eller jo, på en måte, men egentlig ikke. Påskeferie eksisterer i alle fall ikke. Springbreak heter det. Noe som jo for så vidt er greit, sett bort fra det faktum at i denne delen av USA så har vi det ikke. På torsdag har vi kort dag på skolen, så får vi fri på fredag og det er det. Jeg skal ikke klage, det gjør meg ikke så mye at vi ikke får ferie. Men det er litt merkelig, det føles liksom ikke helt som om det er påske ennå. Neste helg blir det kanskje litt mere påskestemning. Da skal vi nemlig ha en familie sammenkomst igjen, og så er det vist slik at barna får godteri og gaver og sånt, så det tror jeg kan bli spennende. 

Ellers så har jeg ikke gjort så forferdelig mye denne helgen. Vi hadde trening i dag, siden den jo ble avlyst på fredagen på grunn av meetet dagen før. Men jeg endte opp med å ikke dra på den ? noe jeg senere fant ut at ca. 10 andre også endte opp med å gjøre. I stede dro jeg til en by, ca. førti minutter unna, sammen med Heidi og søsteren hennes. Der brukte vi nesten 2 timer på Walmart, noe som var litt i lengste laget, men, men. Det var fult av påskegodt der, men jeg må si at jeg er overasket over at det ikke fantes noen form for påskedekorasjoner. Her pynter de jo til alt som er, Thanksgiving, Halloween og Christmas, men påske, det har jeg ikke sett noen pynte til enda.

Siden jeg ikke har noen USA påskebilder å vise, så får det bli noen fra norske påskedekorasjoner fra i fjor.



Kanskje er jeg heldig og får tatt noen Amerikanske påskebilder som jeg kan vise ved en senere anledning. Vi får se hva som skjer. 






I går var det igjen på tide å finne frem spike skoene mine. Jeg hadde nemlig mitt første track meet. Det var ett innendørs meet, så banen var bare 200 meter lang. Jeg deltok i 200m sprint, 200m stafett og long jump. Det gikk helt greit alt i sammen, kan ikke si at jeg var sånn superfornøyd med noe. Men det var jo første gangen, og alt vi har gjort på trening til nå er å løpe rundt i gangen på skolen og trene litt styrke. Det er mange meet igjen så i det minste er det tid til forbedring. Long jump var forresten ett eneste stort kaos. Mange som skulle hoppe og ikke noe system på hvem sin tur det var. Det var bare til å være litt frekk og oppe inn når en fikk sjansen. Ellers så var det greit nok å hoppe, men jeg håper det er litt mere orden på det til neste gang, og så håper jeg at jeg faktisk får øvd meg litt på trening før jeg gjør det igjen.. Ellers så varte jo hele graia ganke så lenge, tror ikke vi dro derifra før i 10-11 tiden. Det tok oss også en time å kjøre dit, så hjemme var jeg ikke før midnatt.

På skolen i dag var jeg ganske så trett, men det gjorde ikke så mye, sett bort fra min første time med matte, var alt jeg gjorde: lese, se på youtube videos og lese nyheter. Google docs, virket nemlig ikke, så i de få timen jeg faktisk har skolearbeid å gjøre ble det ikke gjort noen ting likevel. 




Jeg sov utrolig dårlig i natt. Sovnet sent, våknet midt på natta, våknet igjen en time før jeg egentlig trengte å stå opp.. Dagen i dag startet ikke så bra. Snødde gjorde det jammen meg også. Jeg liker ikke snø lengre, jeg er lei av snø, kulde. Dette stede har vært hvitt i sikkert 4 måneder nå. Det er nok. Jeg vil ikke ha mere snø. Riktignok så snødde det ikke mye (da hadde det jo ikke blitt noen skole i det hele tatt - non som jo egentlig hadde vært ganske så greit), men nok til at ting ble enda hvitere. Hvitt, jeg trenger at snøen smelter og at det blir varmt og fint, slik at jeg kan få gjøre alle de tingene jeg har lyst til, før jeg må dra hjem til Norge.

Etter at matte i første time var unnagjort så ble riktignok dagen litt og litt bedre (selv om det fortsatte å snø). Da klokka var ett annonserte de at alle aktiviteter etter skolen var avlyst. Hvilket vil si at nå sitter jeg her, og gjør ting jeg har liker å gjøre. 



Disse bladene har jeg faktisk ikke hatt tid til å lese enda, den rosa kjøpte jeg til og med før Hawaii. Jeg har bladd i dem riktignok og i det rosa er det seriøst så mye reklame at det er vanskelig å se hva som er hva, reklame eller ikke reklame.




Forrige uke forsvant på et blunk, skoledagen på fredag aner jeg ikke hvor ble av, snart er jammen meg helga også forbi, og så er det på an igjen. Det er helt merkelig å tenke på, men snart er det hele over. Mars er alt over halveis, i dag er det faktisk nøyaktig 3 måneder til jeg skal sette meg på ett fly hjem, hvilket vil si at i morgen er det ikke engang tre måneder til jeg drar! Jeg får litt sånn panikk av å tenke på det, tre måneder er ingenting, og tiden går så utrolig fort. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, så mye som skal skje. Om ett øyeblikk vil jeg få besøk av mor, så vil vi være på veg til New York, og plutselig vil jeg være hjemme i Norge igjen.

Det virker som om det bare var for litt siden at jeg satt og tenkte på hvor lenge det var til sommeren. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme hjem, men av og til så får jeg noen små øyeblikk som for eksempel at "jeg har tre ekstra søsken", "jeg bil faktisk nødt til å si hade til folk" ellers så har den vanlige i det siste vært " o my gosh! det er bare tre måneder igjen!!" (Nå er det jo nesten ikke det engang). Det er ikke noe jeg tenker så mye på til hverdags, og sånn egentlig så tror jeg ikke at jeg helt har forstått hvordan det blir å dra her ifra, (jeg har bare mine så øyeblikk hvor det går opp for meg) selv om jeg vet at det ikke kommer til å blir gøy å si hade.

Til jul fikk jeg en scrapbook av vertsfamilien min, og nå er det mitt English project å lage en srapbook om "My year in America", så i dag har jeg startet med å lime inn bilder i den. Det er utrolig gøy, og det kommer til å bli gøy å kunne ha den å se tilbake på. Det eneste som er litt dumt er at den er ganske så stor, så det blir enda en ting å drasse med seg hjem. Det er jammen bra at jeg får besøk av mor, så blir det litt lettere å ta med seg en ekstra koffert eller to.







I dag var jeg igjen på trening, og det var faktisk ganske så gøy. Jeg vet ikke om bena mine har blitt bedre, jeg liker å tro at den høyre foten i det misnte har det. Og det ble litt raskere løping i dag, kort og raskt. Det gikk fint, da ble det ikke så mye tid til å tenke på noe annet.

Jeg kom hjem fra skolen og trening for rundt tre timer siden. Gjorde ting jeg hadde lyst til, tok meg en dusj. Så husket jeg på at jeg har et essay som må skrives ferdig til i morgen. Så her sitter jeg nå (og ikke skriver på essay - ikke enda, men snart), og katten, som griper en hver sjanse den får til å komme seg inn på rommet mitt, er også her. Kanskje hun prøver og passe på at jeg får gjort det jeg skal, eller kanskje hun bare vil være med på noen bilder, ikke vet jeg. Nå skal jeg i alle fall få skrevet det jeg må, og så skal jeg gå og ise beina. I morgen er det fredag, og så er det jammen meg helg igjen - tiden går så fort!







Etter ca. to ganger med track practice var jeg alt lei. Det var kjedelig å løpe inne i gangene. Mot slutten av skoledagen var det alltid "å nei -trening" Etter ca. 3-4 ganger med track practice gjorde det så vondt i leggene at jeg ikke klarte å løpe skikkelig, sprinting var helt umulig, det ble forsiktig jogging og styrketrening i stede. Etter 6 ganger, og de to siste treningene rett etter hverandre, fikk jeg beskjed om å ta en dags pause. Det var ikke gøy. Selv om jeg syntes at det var kjedelig etter alt to treninger, så var det ikke noe gøy å få beskjed om å ta en dags pause, plutselig hadde jeg lyst til å gå på trening. Men jeg er lei av og ikke kunne løpe skikkelig, løpe fort, sprinte, derfor er det vel det beste. Jeg håper virkelig at det snart går over, i det minste at det gjør så lite vondt at jeg klarer å løpe fort, for det er sprint jeg har så lyst til å drive med. Heldigvis har vi en treningssykkel nede i kjelleren, og den skal jeg ned og bruke nå, siden jeg ikke kom meg på trening.

Siden jeg dro rett hjem etter skolen fikk jeg tid til å ta noen bilder av valpen som har blitt utrolig stor, så stor at den lille hunden kan vandre rett under magen og mellom beina hans. 

Den lille hunden likte ikke valpen så mye i begynnelsen, den holdt seg unna, og de to rørte nesten ikke hverandre. Nå derimot er det full "slåsskamp" og de leker sammen hele tiden. Vet ikke helt om den lille hunden synes det er like gøy hele tiden, men de roer seg vel etter hvert.




På søndag regnet det, og regnet det. Snøen smeltet, men bakken var frossen. Derfor var det litt vanskelig for alt vannet på bakke å forsvinne. Heldigvis fant vannet seg en plass å gå - nemlig ned i kjelleren og inn på rommet mitt. Der trakk det seg inn i teppet på gulvet mitt, så mye at det laget surklelyder å gå på gulvet. Heldigvis ble det ikke vått i hele rommet og ingenting ble ødelagt, derfor gjorde det ikke meg så mye at det var vått på gulvet, det eneste som var dumt var at det var mye jobb å få tørket opp alt vannet.

Vi måtte flytte på senga, bruke en "vannstøvsuger" på gulvet, tørke med håndklær og bruke vifter på teppet.



I dette hjørnet sto senga mi og det var der alt vannet kom. Den har vi nå flyttet, og vifta har stått på døgnet rundt, det var ikke noe særlig stille å skulle sove med den på, men det gikk fint.  Da jeg var nede for en liten stund siden virket det som om gulvet nesten var tørt. Så nå gleder jeg meg til å flytte senga tilbake og skru av vifta når jeg skal sove igjen.

Ellers så kan jeg også fortelle dere at jeg på søndag skypet med familien min, den norske familien altså. Da jeg etterpå sjekket mobilen min hadde jeg fått en text om jeg ville være med på kino, så 15 minutter senere var jeg og fire andre på veg til kinoen.

Filmen vi så het "Identity theft". Jeg har sett at den snart kommer på kino i Norge også. Den var ok morsom, men jeg tror egentlig ikke at jeg anbefaler noen å se den på kino, med mindre det er det eneste de kan finne på og gjøre.

Jeg fikk beskjed om å legge ut bilder på bloggen, noe som jeg jo faktisk burde gjøre. Så her er to bilder fra søndag, rett før jeg dro på kino..


(Happy now mommy?:)




"Da var det helg igjen, og jeg kan med glede informere dere alle sammen om at jeg ikke lengre kan merke noe til de 20 kickbokserne som banket meg opp søndag i forrige uke. Track practice har vært helt greit å delta på, det vil si sett bort fra det faktum at det er snø ute, vi alle sammen trener inne, løper rundt i hallene som gale, og at jeg, fordi gulvet er så hardt, har fått utrolig vond i "leggbeinet" på både den høyre og den venstre foten min, slik at det gjør vondt å både løpe og gå. Så nå må jeg vist prøve å løpe litt forsiktig eller noe, ikke vet jeg. Irriterende er det i alle fall, særlig fordi jeg liker å sprinte, men det er vist ikke så lurt."

Så langt kom jeg i går kveld. Nå er det lørdag kveld, snart søndag, og ikke lenge igjen til hele helga er over. Jeg la meg bra sent i går, sto opp i halv syv tiden. Nå sitter jeg her, klokka nærmer seg elleve, snart søndag. Vi skal stille klokka en time frem, jeg kommer til å miste en time med søvn, miste en time av helga. Den helga som snart er over. 

Dagen i dag var riktignok rimelig grei. Grunnen til at jeg stod opp så tidlig var nemlig fordi Feli, Fanny og jeg dro til kjøpesenteret i Madison, hovedstaden i Wisconsin, den byen som faktisk er litt stor, og som i tillegg ser ut som en by, med handlegate og rutebusser. 

Men nok om det, jeg må seriøst gå og legge meg eller noe. Sove bort litt av den helga som alt snart er borte. Den helga som til og med er en time kortere enn vanlig.

 

 

Bilde - nei, trenger vi det da?

- Ikke i dag




Det gjør vondt å gå, enda verre er det å prøve å reise seg, særlig etter at en har sittet stille en god stund, verst er det å prøve og komme seg ned trappa. Vondt gjør det også og hoste, eller å le for den sags skyld. Det føles som om jeg har blitt banket opp av 20 kickboksere. Men, det er vel det som skjer når man trener muskler man ikke har brukt på en stund, i 5 hele pluss en halv time. Bruker 5 hele og en halv time på long jump og høydehopp - noe man egentlig aldri har gjort før.

Det er vondt å gå, hoste og le, grusomt å prøve og komme seg ned trappa. Velkommen til Track season..

Nå bør det kanskje nevnes at jeg dro dit av egen fri vilje til "Track and Fields clinic-en". Det var ved et college, innendørs med en haug av college idrettsutøvere og trener. Det var lærerikt og faktisk utrolig gøy. Det eneste som ikke var så gøy var å våkne opp dagen etterpå, men, men.

I dag startet også track på skolen, så det ble mer trening i dag, det var ikke like gøy, men selv om det gjorde vondt å løpe så gikk det for så vidt greit etter litt oppvarming.

Ellers så har jeg i det siste har jeg gjort utrolig mye, det har vært mye som har skjedd, og jeg har ikke vært mye hjemme. Onsdag, torsdag og fredag i forrige uke hadde vi utvekslingsstudentene "International cafe" på skolen, vi solgte te, kaffe, german candy, og mat som vi hadde laget. Derfor dro vi den mandagen, i forrige uke, for å handle inn tingene som vi trengte til cafe-dagen. Vi dro i 4 tiden, endte opp med å ta en liten tur til Iowa, spise, handle og ikke komme hjem igjen før i 10 tiden om kvelden.

Tirsdagen hadde vi en field trip til et Holocaust museum ca 4 og en halv time unna. Vi dro klokka 6 om morgenen. På hjemveien snødde det og var ganske mye trafikk, derfor tok det oss ca. 8 timer å komme tilbake, og jeg var ikke hjemme før klokka var 12 om kvelden. Så var det jo disse cafe-dagene, jeg gjorde andre ting jeg ikke huske og kom hjem sent om kvelden. Torsdag spiste jeg for første gang på 5 dager, middag hjemme. Lørdag gikk jeg på skøyter. Søndag ble jeg banket opp av 20 kickboksere.

 Og nå skal jeg altså prøve å komme meg opp fra denne stolen jeg sitter i. 





Hei, og velkommen til enda en utvekslingsblogg! Mitt navn er Elisabeth. Jeg er 17 år og bor for tiden i Wisconsin,USA for å tilbringe mitt andre år av videregåenede på en amerikansk High School. Lurer du på noe? Legg igjen en kommentar eller send en mail til: eksvela@gmail.com

Legg meg til som venn


ARKIV

· Juli 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Mars 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012


KATEGORIER

· Alt annet · Blogg · Photos · USA gjennom mine øyne · Utveksling

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits
Follow on Bloglovin