I hele går bablet folk i vei om all snøen som skulle komme i dag (snø = ingen skole). Jeg var likevel innstilt på å måtte gå, så jeg satte på vekkerklokka slik at jeg kunne rekke skolen. Da jeg våknet kikket jeg riktignok ut av vinduet. Alt var hvitt - så jeg gikk likegreit og la meg igjen.

Det ble enda en fridag i dag også. Min tredje denne uka. Rett etter at nesten all snøen hadde smeltet bort, så kom den jammen meg igjen. Og vel, når det snør så kan man dø, og derfor så er det  jo ikke mulig å gå på skolen, da må hele greia avlyses. Greit for meg, jeg skal ikke klage. Nå er det seks dager siden jeg har vært på skolen. Det har vært mye tid tilbragt her i huset, derfor var det greit å få kommet seg litt ut i går. Vertsmor hadde noen ærend rundt omkring før vi handlet mat. Det var en interessant tur, vi dro nemlig til ett litt annet sted enn det vi pleier, og en snarvei viste seg blant annet å ikke være så snar likevel. Men vi kom oss nå både fram og hjem igjen til slutt. 

Nå skal jeg sitte her resten av dagen og ikke gjøre noen ting - neida,  jeg skal prøve å finne på noen fornuftig å gjøre, hva nå enn det kan være... 




Når vi har snow days, altså fri ifra skolen, så pleier telefonen som regel ringe i seks tiden om morgenen. Jeg våkner alltid av den telefonen, kikker på klokka og finner ut at vi ikke har skolen. I tillegg pleier også vertsmor eller en av søsknene mine å si ifra med det samme. Det skjedde ikke i dag.

Jeg står som vanlig opp litt over sju om morgenen (det er det jeg prøver på - men det er ikke alltid like lett) huset forlater jeg somregel fem på åtte. Jeg sov noe helt elendig i natt, våknet flere ganger. Tepper som falt på gulvet, tepper som krøllet seg og tepper som ikke varmet. Jeg lå og håpet på fri, i  det minste en to timers forsinkelse. Men så ringte vekkerklokka, fem minutter senere ringte den igjen, så nærmet den seg halv åtte, og vel - da ble jeg jo bare nødt til å stå opp. Jeg innstilte meg på å gå på skolen. 

Halv åtte kom en av vertsbrødrene mine ned og fortalte meg at vi ikke hadde noe skolen, i det hele tatt, ingen to timers forsinkelse, men fri, fri ifra skolen. Det var nesten som om jeg ikke trodde på ham, det var rett før jeg gikk opp for å spørre om det var sant. Men så gikk jeg og la meg i stede. Riktignok så fikk jeg ikke sove igjen. Men det var greit, jeg trengte i det minste ikke å gjøre noe som helst. 

Nå skal vi dra til den å-så-fantastiske Walmart, butikken med alt. Det er greit å få komme seg ut av huset. Det er det som er litt dumt med disse snødagene, de kan bli litt kjedelig i lengden, særlig når jeg ikke gjorden noe på hverken søndag eller mandag, da hadde det vært litt kjedelig å sitte her en hel dag til. Men nå er vi da altså på vei til Walmart, ett lite avbrekk i all denne hjemmetiden, så da kan jeg gjerne ta en fridag i morgen også! 

 




 

I dag er det mandag, klokka er litt over halv elleve. For over to timer siden skulle jeg ha vært på skolen. Men, det hadde seg slik at det snødde og haglet litt i går. Sikkert litt glatt på veien, derfor ble skolen utsatt med to timer. Men, da tenker du kanskje, 8+2=10, da burde vel hun vært på skolen for lenge siden? Nei, i dag morges avlyste de likegreit hele greia. Så nå har jeg ingen skole i dag, fri på en mandag, det er ikke noe å klage på. Dette har virkelig vært en lang helg, jeg hadde jo fri på fredag også.

Jeg tror at amerikanere må være litt dramatiske, litt snø, eller litt glatt på veien, så avlyser de alt som kan avlyses og holder seg inne for ikke å dø. Det er jo greit for meg da, så kan jeg sove litt ekstra lenge. Men jeg må si at jeg finner det litt rart at de blir så påvirket på grunn av litt snø og ett par minusgrader. Men, men, jeg har forresten fått bekreftet at de hverken har eller bruker vinterdekk,  noen av dem, så det er vel egentlig bare bra at de ikke er ute å kjører på veien.

 









Mandag, for nøyaktig fem måneder siden ble jeg hentet på en flyplass. En flyplass i Madison, Wisconsin, USA.

Den gang da var det varmt og fint, sola skinte hver eneste dag. Januar har vært en lang måned, det har vært kaldt, snø, jeg er lei av vinteren nå, lengter etter sommer, slik det var da jeg først kom hit. Jeg innså ikke før nå hvor herlig det faktisk var. Men, jeg har vært her i fem måneder nå, og selv om det ikke alltid har virket slik, så har tiden gått utrolig fort. Det virker også kjempe lenge siden jeg dro, men det er nok bare fordi jeg har opplevd så mye mens jeg har vært her.

Fem måneder, det er over halveis. Jeg har nå tilbragt flere dager i Wisconsin enn det jeg har igjen å tilbringe. Det er bare litt over fire hele måneder igjen. Så er det over. Jeg her tenkt litt på det i det siste, at jeg blir nødt til å si hade til alle sammen her, det er ikke noe jeg gleder meg til. Jeg setter så utrolig stor pris på vertsfamilien min. Jeg er så utrolig heldig som fikk en så bra familie. Vertsmor svarer alltid, når folk spør om hvor lenge jeg skal være her, "til sommeren - hvis vi lar henne dra tilbake, vi har ikke bestemt oss enda, kanskje vi bare beholder henne".

Den gang da. Jeg ble ganske sjokkert da jeg fant det bildet. Alt var jo så forferdelig grønt!

Sånn ser det ut nå: (om kvelden når himmelen er fin)







I dag har jeg gjort to ting. Jeg har lært noe, og så har jeg laget en tegning.

Det er lørdags kveld, klokka er litt over seks, jeg har snart bodd her i 4 måneder. Endelig har jeg lært å skru på oppvaskmaskinen. Jeg har hjulpet til i over fire måneder, nesten fem nå, med å rydde inn og ut av den, men ikke før i dag har jeg lært hvordan den skal skrues på. Så, nå kan jeg også hjelpe til med det i de neste 4, nesten fem månedene jeg skal bo her.

Ja, og så har jeg laget en tegning.




Men nå må jeg gå. Jeg skal lage brownies og så tror det er meningen at jeg skal få besøk, om en halvtimes tid eller noe, jeg er ikke helt sikker: Jeg burde kanskje prøve å finne det ut, men, men, vi får bare vente og se om noen dukker opp. Brownies skal jeg i alle fall lage uansett.




I dag hadde vi - tromme-vir-vel - fri fra skolen! Så hva gjør man så når man har fri fra skolen? Jo, da står man opp enda tidligere enn vanlig, for så å dra på shopping. Jeg dro sammen med de andre utvekslingsstudenten, en annen jente og kontaktpersonen vår. Vi dro til Madison, the capitol of Wisconsin, ca. to timer unna der jeg bor. Det er faktisk en by, en ordentlig by, med handlegate og kollektivtransport (de hadde rutebusser!!).

Først dro vi til ett mall for litt shopping. Etterpå var vi innom the State Capitol, fikk omvisning, og ble tatt bilde av, av den profesjonelle fotografen som jobbet der, eller hva det nå enn han var. Etter det gjorde vi igjen litt shopping, da down town, for så å dra til ett asiatisk sted og spise sushi.

Det var faktisk ganske så bra at vi dro på shopping i dag. Jeg fikk nemlig handlet meg både trillekoffert (en liten en som jeg kan ta med meg på flyet, slik at jeg ikke trenger å sjekke inn bagasje) og bikinier til Hawaii. Skjorte, neglelakk og cardigan var kanskje ikke like nødvendig, but hey, who cares? Den blå t-skjorta med "Shoe box" på fikk jeg da vi stoppet på "midwest largest shoe store" (den var ikke sååå stor egentlig). Da mannen som jobbet der fikk høre at vi var foreigners, gav han oss nemlig en t-skjorte hver.



Og, her er forresten bildet som fotografen tok, synes det ble skikkelig stilig jeg!



Og  bare så det er sagt:

Bevis nr 4 (på at katter/katten i huset er ond) Mens jeg ligger her på gulvet på rommet mitt og skriver dette innlegget, er katten her inne. Hun leker (det vil si klorer og biter) på klærne som henger på stativet mitt, ullsokker og meg..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




Det har aldri slått meg før. Kanskje var det fordi jeg var ung, dum og uvitende. Eller kanskje jeg egentlig viste det hele tiden, jeg fortrengte det bare. Ville ikke at det skulle være sant. Men det er det er sant, og jeg vet det nå. Katter er onde.

En dag i forrige uke kom jeg sent hjem ifra skolen, grunnet en basketballkamp. Det viste seg at vi hadde fått ett nytt familiemedlem. Katten ettellerannet (helt seriøst - jeg vet ikke hva hun heter). Jeg syntes at det var en utrolig søt og herlig liten katt.

Men, dagen etterpå skjedde det noe, jeg så det, begynte å forstå. De er onde, katter, du kan se det på dem, stikkende øyne, lurer seg rundt. De virkes søte og uskyldige nok, men jeg skal love deg, innerst inne er de onde.

Bevis nr 1: De tror de eier hele huset.

I går hoppet katta opp, og begynte å balansere på TV'en, flatskjerm TV'en. Hvordan hun kom seg opp dit vet jeg ikke, men hun gjorde det i alle fall.

Bevis nr 2: De prøver å gi deg hjerteinfarkt.

Jeg satt halvveis vridd i en lenestol, plutselig så snur jeg meg, og der står katta på armlenet og stirrer meg rett i fjeset.

Bevis nr 3: (som får full støtte fra bikkja i huset) De stjeler mat og skaper forvirring.



Og ja, da jeg kom hjem i dag, fant jeg katten sovende på rommet mitt. Sovende, på rommet mitt nede i kjelleren som alltid har døren lukket. Riktignok så er det en åpning mellom trappa og skape som katten kan komme seg inn igjennom. Likevel, jeg synes det er ganske så merkelig, når hele førsteetasjen er full av herlige soveplasser for en katt, så velger den likevel og ta seg inn på rommet mitt og legge seg ned for å sove. Jeg er sikker på at hun er både ond og ute etter å ta meg.



 




På torsdag var jeg og så min første hockey game. Det var veldig gøy å se på, men det var også utrolig kaldt. Noe jeg ikke hadde tenkt så mye på da jeg gjorde meg klar til å dra, men som jeg selvfølgelig burde ha gjort med tanke på at vi skulle på en hockey game. Der folk faktisk spiller hockey med skøyter på beina, i en hall med is. Jaja, heldig vis hadde jeg på meg den blå jakken min.

Elisabeth, Fanny og Feli



Jada, dette innlegget skulle jo blitt publisert for omtrent en uke siden, men i min spennende og travle hverdag (ikke helt..) har jeg ikke fått gjort det enda. Men nå kommer det altså. På både mandag og tirsdag ble kveldene tilbragt på skolen grunnet pågående basketballkamper. Men til dere som lurte, jeg har faktisk vært ute i snøen hele to ganger (nå er det faktisk ikke så mye snø igjen heller, bare kaldt). Andre gangen jeg var ute, fant jeg ut at det var - 12 grader, det oppdaget jeg riktignok ikke før jeg en time senere kom tilbake fra turen og sjekket gradestokken. Jeg hadde bare på meg jeans og den blå jakken min (som jeg omtrent bor i, bare sjekk ut bildene på denne bloggen). Det å gå tur i skogen i 12 minus og ha jeans på beina er ikke så veldig lurt. Det har jeg nå en kraftig forkjølelse som bevis på.




Helga som var befant jeg meg fatisk ute i snøen. Riktignok bare i et par timer, men det er første gangen jeg har vært ute, foruten om en tur (!) som jeg gikk sammen med Fanny for ett par uker siden (jada, her har vi blitt skikkelig amerikanse..) Vi hadde akebrett, snøskuter og firhjuler. Jeg rant på akebrett og ble også dradd på akebrettet etter både firhjuleren og snøskuteren. Det siste var det som var mest gøy. Da kunne vi kjøre der det var mest snø, og det gikk fort. Ganske kaldt var det riktignok i ansiktet hvor all snøen sprutet.





Sånn var det, nå er det jo nesten onsdag, snart helg igjen. Uka går fort. Kanskje skal jeg gjøre det samme igjen til helga, men folk påstår at det skal regne, så vi får se hva som skjer. (Noe som jeg egentlig ikke hadde hatt noe særlig imot, forsvinner snøen, blir det jo lettere å ta seg en tur eller jogge. Og det vil forhåpentligvis fører til at det blir gjort litt oftere enn annen hver uke..)




Endelig er det helg. Endelig. Denne uka har vært helt forferdelig. Så utrolig mye jobb. Masse å gjøre. Stress. Lite søvn. En haug med lekser. Jeg trodde aldri at uka skulle ta slutt. Men, endelig, er helga her.

Neida.

Seriøst, har jeg i det hele tatt vært på skolen?

Bare to dager, så var det helg igjen. Det var herlig at vi ikke startet på en full uke rett etter juleferien, det hadde ikke vært noe særlig gøy. Nå kan jeg igjen få slappe av, sove ekstra lenge.

Disse to skoledagene har gått fort, og nei, det har ikke vært stress, jeg har ikke hatt masse å gjøre.

I dag ble jeg igjen etter skolen, sammen med kontaktpersonen min og den andre norske utvekslingsstudenten. Vi skal nemlig til Hawaii på en av disse organiserte turene, og kontaktpersonen vår skulle hjelpe oss med å bestille billetter. Jeg hadde aldri trodd at det kunne ta så lang tid å bestille billetter til en flytur. Men når man ikke kan komme frem før ett bestemt tidspunkt, må dra innen ett bestemt tidspunkt, men helst ikke vil dra før ett bestemt tidspunkt, ja, da blir det litt vanskelig. Særlig når man er nødt til å ta 3 forskjellige fly for å komme seg dit man skal. Men etter 3 timer på leting etter billetter, problemer med betaling og bekreftelse, lange samtaler og enda lengre ventetid på telefonen, klarte vi det endelig. Vi fikk oss begge to billetter til Hawaii, så nå er det bare pakking og venting på reisedagen som gjenstår.

Forhåpentligvis så er det ikke snø og kaldt på Hawaii, slik som det er her..



God Helg!

 




Forrige gang jeg feiret jul, i 2011, hjemme i Norge, tok jeg ett bilde av juletreet vårt. Denn jula, den som var i 2012, den jeg feiret i USA, tok jeg også ett bilde av juletreet som befant seg her.

            Juletreet i Norge 2011                                                                 Juletreet i USA 2012

Det var mange julekuler, lys og kongler på det amerikanske juletreet, i tillegg var det også litt julepynt som jeg syntes var ekstra stilig, julepynt som jeg ikke tror det finnes så mye av på et norskt juletre..


Bildet av juletrærne kom litt senere enn planlagt, men jeg var bare nødt til å vise dem til dere. Amerikanske juletrær ser virkelig ut som det de gjør på film, store og med masse lys. Treet der vi feiret på julaften var enda større, og med en million fargerike lys. (Nesten en million, i det minste 1000.)





Da var det 2013. Det er litt merkelig, her i USA, i alle fall her jeg bor, er det ikke så mye feiring. Det vil si, ingen pynter seg, få, eller ingen har fyrverkeri, og vel, da klokka ble 12, så sa folk så vidt "happy new year" til hverandre. Men, men, det kjennes godt at det nå er 2013, nå går det endelig mot sommer. Det har jeg gledet meg til. Det er litt merkelig med utveksling, for selv om jeg har det veldig gøy, så gleder jeg meg til å komme hjem igjen, og det at det nå er 2013, betyr at det ikke er så lenge igjen. Tiden før jul har gått fort, og jeg er sikker på at den bare vil gå enda forter nå. Resten av tiden her skal nytes, jeg har nok mange spennende og gøyale ting i vente, men sommeren, den gleder jeg meg fremdeles til.

Tumblr_mfz74prv6k1r5lq1ho1_500_large542028_621894254503505_1410620369_n_large542028_621894254503505_1410620369_n_large58216_400672870007142_2024037878_n_large

Det får bli litt fyrverkeri her i stede.





Hei, og velkommen til enda en utvekslingsblogg! Mitt navn er Elisabeth. Jeg er 17 år og bor for tiden i Wisconsin,USA for å tilbringe mitt andre år av videregåenede på en amerikansk High School. Lurer du på noe? Legg igjen en kommentar eller send en mail til: eksvela@gmail.com

Legg meg til som venn


ARKIV

· Juli 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Mars 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012


KATEGORIER

· Alt annet · Blogg · Photos · USA gjennom mine øyne · Utveksling

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits
Follow on Bloglovin